Vi snakker mye om kompetansemangel i Norge, men stadig flere forskere og arbeidslivsorganisasjoner peker nå på en annen forklaring: Vi mangler et system som gjør det mulig å dokumentere den kompetansen folk faktisk har – og dermed klarer vi ikke å utnytte den kompetansen vi faktisk har tilgang på.

Selv om mange hevder at kompetansekrisen skyldes at mange ikke tar relevante utdanninger, er problemstillingene knyttet til at vi ikke har oversikt over hva folk lærer i arbeidslivet – og på andre arenaer – minst like store. 

”Kompetanse for framtiden”, en offentlig utredning fra 2025, peker på at Norge mangler et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling, noe vi mener er medvirkende til at de fleste arbeidsgivere fremdeles forholder seg til det samme CV-formatet som på 1980-tallet. 

I en tid hvor arbeidslivet endrer seg lynraskt, med en aldrende befolkning, kunstig intelligens og digitalisering som sentrale drivkrafter, er det paradoksalt at vi fortsatt holder fast i den tradisjonelle CV-en som vårt viktigste kompetanseverktøy. 

Analyser fra NAV viser også at jobbsøkernes faktiske kompetanse ofte overskygges av formaliteter og hull i CV-en. Det gjør at altfor mange får sin kompetanse vurdert på feil grunnlag, noe som går spesielt utover sårbare grupper som unge, innvandrere og mennesker som har falt utenfor arbeid og utdanning.

Slik kan det ikke fortsette, og derfor har vi utviklet Karrierepasset, et unikt KI-verktøy som bygger på forskningsbasert metodikk og utgjør grunnlaget for et nytt, nasjonalt kompetanseregister. 

Det nye Karrierepasset gjør det enkelt å beskrive alle de erfaringer og ferdigheter man har lært seg gjennom hele livet – og få dem matchet mot konkrete kompetansekrav i ulike stillinger. Dermed har vi for første gang muligheten til å gjøre all kompetansen vår målbar, i stor skala.

Så i stedet for å stirre oss blinde på CV-er og utdaterte kompetanseformater, må vi ta i bruk kraften i ny teknologi for å oppdage den kompetansen vi ellers ville oversett. Bare på den måten kan vi slutte å ta store beslutninger på manglende datapunkter – og heller bruke den dataen vi har tilgjengelig til å synliggjøre kompetansen vi trenger i morgendagens arbeidsliv.